Skiltmax!

Har akuratt hjulpet en venninne med å bestille et nytt navneskilt for å bruke i sykepleierpraksis. Bestilte gjennom Skiltmax.no. De har mange typer skilter å velge mellom, og du kan selv velge hvordan det skal se ut! Trenger du et nytt navneskilt til jobben eller navneklistremerker til barna, da er Skiltmax stedet å bestille det fra!

Bør 16 -åringene få stemme?

Har 16-åringene nok grunnlag til å få stemmerett?

18 åringer ved frogn videregående skole stiller seg i kø utenfor rommet de har fått mulighet til å forhåndsstemme i onsdag formiddag. Likevel er det mange av førstegangsvelgerne på skolen som sitter i kantina å nyter lunsjen fremfor å benytte sjansen til å stemme. Her sitter et par av elevene å diskuterer prøveordningen ved lokalvalg regjeringen har åpnet for, om at ungdommen skal få stemme fra de er 16 år. Er denne gruppen moden nok til å delta politisk?

"Når ikke vi kan nok om politikk en gang, hvordan forventer regjeringen at 16 åringene gjør det?" "16 åringer vet ikke hva som er best for samfunnet" Dette er noen av utsagnene som kommer fra samtalen mellom elevene. De er åpenbart enige om at 16 åringer ikke er modne nok til å stemme, spesielt fordi de selv føler de ikke kan nok om den norske politikken. Flere frykter at majoriteten av 16-åringene ikke er klare fordi de ikke er fullt deltakende i alle samfunnsområdene og at deres interesseområder derfor er begrenset.

Nå om dagen blir alle og spesielt unge politisk påvirket gjennom ting som sosiale medier, aviser, nettaviser, foreldre og venner. Spørsmålet er om de følger nok med i mediene til å få med seg hva som skjer og hva de ulike partiene står for. Får 16-åringer stemmerett vil partiene bevisst prøve å appellere til de unge gjennom sosiale medier for å vinne stemmene deres. Mest sannsynlig vil de fokusere på parabolsakene som opptar unge flest, og da med overfladiske saker som "ned med alkoholprisene" "nei til nynorsk i skolen" eller "førekort til 16-åringer". Kan det føre til at partiene omdanner sitt valgprogram eller utgjør denne gruppen en såpass liten del av befolkningen at de ikke vil bruke ekstra ressurser på dette?

"De vet ikke hva som er best for samfunnet" hadde den ene eleven sagt. Hvis  du spør førstegangsvelgere hva som gjør at de stemmer det partiet de stemmer, vil du mest sannsynlig få et svar basert på deres egne interesser. At de stemmer et parti som representerer et eller flere interessefelt vedkommende har. Stiller du det samme spørsmålet til velgere som har stemt i mange år vil du se at også mange av de stemmer etter hva som opptar de og ikke nødvendigvis hva som er best for samfunnet. Så kan man stille seg spørsmålet om politikk er noe å kunne? Eller om det rett og slett er noe å mene. Kanskje er det noe å kunne dersom du stemmer på grunnlag av samfunnets beste, da må man i det minste ha en oppfatning av hva det måtte være og det er det ikke alle som setter seg inn i. Men de fleste mener noe og stemmer utifra dette. 16 åringer har også meninger og er gamle nok til å se hva de selv er fornøyd og ikke fornøyd med.

Når man er 16 år skal man betale skatt, man kan få barn og man kan bli satt i fengsel. Dette er alle områder man ikke får lov til å påvirke før man fyller 18 år. Man har tydeligvis den bagasjen man skal ha for å kunne ta selvstendige valg ettersom man er ferdig med grunnskolen i en alder av 16 og kan herfra velge vei videre i livet. Da burde man også kunne få stemme på partiene som representerer "veiene" og mulighetene en selv ønsker å ta.

Fiction - Once Upone a Time

I live in my own little world, but it's okey...they know me here.

Together in the music. 

Our fantasy world.

Reality is wrong. Dreams are for real-Tupac Shakur
 

It's a crime...

Ytringsplikt?

I Norge har vi religion- og ytringsfrihet som et par av godene. Noen ganger går disse likevel imot hverandre. Vi har sett at pressen tar seg friheten til indirekte å krenke religioner. Dette strider mot norsk presseetikk og slik den bør fungere.

Når man vet en handling kan føre til uro og negative konsekvenser, at reaksjonene blir store og en gruppe mennesker vil føle seg tråkket på, er min konklusjon at det er etisk riktig å la være å utføre handlingen.

Onsdag 19. september trykket det franske magasinet Charlie Hebdo karikaturtegninger av profeten Muhammed. Dette i kjølevannet av uroen blant muslimer etter den amerikanskproduserte YouTube-videon “Innocence of Muslims”, der Muhammed hånes. 

Dagbladet siterer sjefredaktør Stephane Charbonnier som til fransk TV tirsdag sa: “Vi gjør karikaturer av alle, hver uke, men når vi gjør det med profeten, så kalles det provokasjon.” 

Onsdag ble karikaturtegningene trykket i magasinet. Her var konsekvensene forutsigbare. Bevisst valgte magasinet å provosere – fyre oppunder det som allerede var en stor pågående sak og som allerede hadde kostet mange menneskeliv. Frankrike ble nødt til å stenge ambassader og skoler i over 200 land, i frykt for at demonstrasjoner mot magasinet skulle gå utover disse etter fredagsbønnen i de muslimske land, da demonstrasjonene som oftest finner sted.

I 2006 trykket det norske bladet Magazinet også karikaturtegninger av profeten Muhammed. Dette førte til demonstrasjoner blant norske muslimer, trusler mot Magazinet, og som innledningsvis nevnt, at en gruppe mennesker følte seg tråkket på. Vær varsom-plakatens presseetiske retningslinjer i Norge inneholder et punkt som dreier seg om å vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Menneskers tro er, slik jeg ser det, en stor del av deres identitet, nasjonalitet og livssyn. Å bevisst velge å provosere, latterliggjøre og sette andres tro og religion i et dårlig lys, slik Jyllandsposten gjorde 2005, slik magasinet Charlie Hebdo gjorde nå nylig og slik Magazinet og Aftenposten gjorde i 2006, er ikke å vise respekt. Det kan virke som om dagens presseetikk viskes mer og mer ut. Blant pressens oppgaver er å ivareta debatt og samfunnskritikk. Et bilde som etterligner profeten Muhammed med en bombe på hodet, skaper ikke bare debatt og samfunnskritikk, men også uro og provokasjoner. Det som er ytringsfrihet har for mange presseorganer blitt til en slags ytringsplikt, som om de har en slags trang til å ytre. 

Kanskje er det demokratiets grunnpilar vi bør endre på.  

  

Sak til skoleavisen

Frogn vgs. legger læringen på is

48 av 50 spurte elever ved Frogn videregående skole synes det er alt for kaldt på skolen. Vi snakket med rektor Siri Gulseth som sier at temperaturen skal ligge på 21 grader og mener at dette er den sunneste temperaturen. Selv går hun med ullgenser på jobb hver dag og mener dette er en god løsning for elevene også.

Gulseth hevder at det var betydelig kaldere da skolen ble åpnet i 2006. Dette kan tidligere elever ved Frogn vgs. bekrefte. Likevel mener 96 % av de spurte elevene at skolen tilbyr en kjølig opplæring. Mange av elevene syntes det er vanskelig å konsentrere seg i timene når temperaturen er såpass lav.

Trekker mot varmen

Elever forteller at allerede i august er det vanskelig å vite hva man skal ha på seg, når det er varmere ute enn inne. 
“Jeg fant meg selv sittende med hånden ut av vinduet i timen for å holde varmen” sier Celine på VG2. Helene fra en annen klasse forteller også at det er mange elever som står i kantinen ved den ene siden av vanndispensoren som avgir varme.

Formidler kunnskap i kjøleskap

Vi kom i kontakt med en lærer som selv innrømmer å ha en stillongs i skapet. 
Han mener det er kaldt på skolen, men ønsker ikke å ta parti. Likevel sa han at det er viktig at saken blir tatt opp. 
Flere av lærere sier seg enige elevene når de klager på kulden i timene.

 Møtes på midten

I et intervju med en av vaktmesterne på skolen fikk vi forklart hvordan systemet fungerer og at temperaturen skal ligge på rundt 21 grader. “Når solen står på vinduene og det blir varmere i klasserommet vil kjøleanlegget slå seg på for fult for å kjøle ned rommet, derfor blir det kaldere” Ellers har de kontroll på temperaturene i de ulike klassene. 

Vi målte temperaturen 18 grader i et av klasserommene i base tre. Dette er ikke den temperaturen elevene har blitt lovet. Elevene vil gjerne å møtes på midten, og ønsker at standard temperaturen økes med et par grader, slik at ullgenser og stillongs ikke blir den nye skoleuniformen.

Målestokken viser 18 grader i et av klasserommene på Frogn. 

Oversikt over temperaturer på skolen. 

Skrevet av: Sandra Holte, Amalie Sofie Drivenes Moen, Kristin Andersen og Felicia Storrud 

Så lenge skuta kan gå...

Her er en liten animasjonsfilm som en liten introduksjon av meg selv. Gjort på 10 minutter som en liten oppgave i timen.
Obs. Hans Petter er lærer.





feliciastorrud's Animation by feliciastorrud on GoAnimate

Animated Presentations - Powered by GoAnimate.