![]() |
Har 16-åringene nok grunnlag til å få stemmerett? |
18 åringer
ved frogn videregående
skole stiller seg i kø
utenfor rommet de har fått
mulighet til å
forhåndsstemme i onsdag formiddag. Likevel er det mange av førstegangsvelgerne på
skolen som sitter i kantina å
nyter lunsjen fremfor å
benytte sjansen til å
stemme. Her sitter et par av elevene å
diskuterer prøveordningen
ved lokalvalg regjeringen har åpnet
for, om at ungdommen skal få
stemme fra de er 16 år. Er denne gruppen moden nok til å delta politisk?
"Når ikke vi
kan nok om politikk en gang, hvordan forventer regjeringen at 16 åringene gjør det?" "16 åringer vet ikke hva som er best for
samfunnet" Dette er noen av utsagnene som kommer fra samtalen mellom
elevene. De er åpenbart
enige om at 16 åringer ikke
er modne nok til å stemme,
spesielt fordi de selv føler de ikke
kan nok om den norske politikken. Flere frykter at majoriteten av 16-åringene ikke er klare fordi de ikke
er fullt deltakende i alle samfunnsområdene og at
deres interesseområder derfor
er begrenset.
Nå om dagen
blir alle og spesielt unge politisk påvirket gjennom
ting som sosiale medier, aviser, nettaviser, foreldre og venner. Spørsmålet er om
de følger nok med i mediene til å få med seg
hva som skjer og hva de ulike partiene står for. Får 16-åringer
stemmerett vil partiene bevisst prøve å appellere til de unge gjennom
sosiale medier for å vinne
stemmene deres. Mest sannsynlig vil de fokusere på
parabolsakene som opptar unge flest, og da med overfladiske saker som "ned
med alkoholprisene" "nei til nynorsk i skolen" eller "førekort til 16-åringer". Kan det føre til at partiene omdanner sitt
valgprogram eller utgjør denne
gruppen en såpass liten
del av befolkningen at de ikke vil bruke ekstra ressurser på dette?
"De vet ikke hva som er best for samfunnet" hadde
den ene eleven sagt. Hvis du spør førstegangsvelgere
hva som gjør at de
stemmer det partiet de stemmer, vil du mest sannsynlig få et svar basert på deres egne interesser. At de stemmer
et parti som representerer et eller flere interessefelt vedkommende har.
Stiller du det samme spørsmålet til velgere som har stemt i mange
år vil du se at også mange av de stemmer etter hva som
opptar de og ikke nødvendigvis
hva som er best for samfunnet. Så kan man
stille seg spørsmålet om politikk er noe å kunne? Eller om det rett og slett er
noe å mene. Kanskje er det noe å kunne dersom du stemmer på grunnlag av samfunnets beste, da må man i det minste ha en oppfatning av
hva det måtte være og det er det ikke alle som setter
seg inn i. Men de fleste mener noe og stemmer utifra dette. 16 åringer har også meninger og er gamle nok til å se hva de selv er fornøyd og ikke fornøyd med.
Når man er 16
år skal man betale skatt, man kan få barn og man kan bli satt i fengsel.
Dette er alle områder man
ikke får lov til å påvirke før man fyller 18 år. Man har tydeligvis den bagasjen man skal ha for å kunne ta selvstendige valg ettersom man er ferdig med grunnskolen i en alder av 16 og kan herfra velge vei videre i livet. Da burde man
også kunne få stemme på partiene som representerer "veiene" og mulighetene en selv ønsker å ta.